(Norwegian) Tale i anledning minnesamling
Kjære Venner,
Jeg er spesielt glad for at kvinner som er kommet fra forskjellige land er til stede her ved denne minnesamlingen. Kjære søstre fra hele verden – fortell deres medsøstre om forfatternes store glede over å se dere engasjert i tiltak for å fremme fred og utvikling i fattige land. Her i parken på Romsdalsmuseet har denne samlingen en spesielt betydning . Det er sekstien år siden Nagazaki ble bombet . Jeg står sammen med dere og med de millioner av kvinner som minnes den fryktelige hendelsen. Og jeg oppmuntrer deres ønske om å gi en ny impuls til freds – aksjonen for å støtte retten, som barn, menn og kvinner har til å leve og vokse i verdighet.
Jeg støtter dere også i arbeidet for kvinners frigjøring. I årenes løp har Soroptimist – klubbene blitt implantert i alle verdensdeler. Kontinuiteten og utbredelsen av dette arbeidet hviler på en utholdende tro til tusenvis av kvinner som har vært flinke og fornuttige lærere.De har hatt tillit til den sjenerøsitet og tilgjengelighet som fins hos lokale kvinner, og har engasjert disse i Soropotimist – bevegelsen. Og hvordan kan vi la være å få tram i lyset disse som har visst å vie hele sin storhet som kvinner til den filantropiske ånd ? Men jeg vil også forsikre dere om – dere som er ansvarlig for Soroptimistene – at denne koperasjonen av kvinner er uerstattelig for vår verden. For når det gjelder ulykken til så mange barn, kvinner og menn, så er man fristet til å spørre seg selv :
Vil de møte kjærligheten her på vår jord ?
Den enorme nød og fortvilelse tvinger oss til å slå alarm.
Hvor er kjærligheten til de mennene som blir nektet retten til å leve?
Til de barna som er drept eller lemlestet?
Til de kvinnene som man fengsler eller utnytter kommersielt?
I går var det Hiroshima og Nagazaki, I dag , Libanon, Palestina er de disse nye kriger har kastet ut på veien til eksil.De som en har gitt våpen i hendene.
Hvor er kjærlighten til dem som har fått familien splittet og ødelagt?
Hvilket håp er det for de unge som er sperret inne i materialisme og fratatt oppvåkning og innvielse til et moralsk og religiøst liv.
Foran de tusenvis av sår som en hører om her og der, hvem arbeider for å helbrede dem? Et navn synes å passe : SOROPTIMIST.
Overfor dramaene til Hiroshima og Nagazaki, - i går og i dag, - har dere virkelig inkludert fredens dimensjon i deres menneskelighet. Uten å lege all urettferdighet, har dere i hvertfall ikke tillatt den å bli verre, og dere har gitt utviklingen de sjansene den har bruk for, på tross av de begrensede mulighetene dere har. Det holder ikke med taler, det må gjøres konkrete handlinger. I stillheten til kirkegårdene rister dere apatien til den lokale og internasjonale opinion.
Mennene tenker ikke på fred når krigen er innen rikkevidde. Kampene langt borte, særlig når de varer lenge, stiller de seg likegyldige til. Men dere, - tragediene til Hiroshima og Nagazaki får dere til å bevisstgjøre mennene, - til å kalle fram den sosiale- fantasi og til å holde oppe fredbevegelsen. Det gjelder nemlig ikke bare å oppnå våpenhvile, men også en fred mellom menneskenes hjerte. I trofasthet til budskapet om fred vil deres forkunnelse kalle på de voksne som styrer folk og land. Den vil på peke storheten og de hellige ved et menneskerliv. Til de frustrerte gir dere vann. Til de ulærde gir dere bøker. Til de husløse ødsler dere med omsorg. Dere gir opplæring til kvinner og gir melk og vann til barna .
Kjære søstre, Ved denne minne markering for det grusomme som hendte den sjette august 1945 ( nitten førti fem ) , gir jeg mine varmeste oppmuntringer til presidenter, ledere og inspiratorer i Soroptimist–bevegelsen verden over. I visshet om at arbeidet deres er verdsatt : rop på alle kvinner og be dem om å samarbeide i bønn og offer for det filantropiske arbeidet til Soroptimistbevegelsen verden over.
Jeg behov dere et ønske spesielt kjørt, det at oppvåkning av kvinner til deres rolle som aktive vitner om barnhjertighet blir en gnist til et kall om å vie seg til enda større tjenester for å redde menneskeheten ,kvinnerrettehen, barnrettehen i Midtøsten.
Gilles DOSSOU – GOUIN Molde Fribyforfatter
